Thomas Bowdler
| Thomas Bowdler | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 11. juli 1754[1][2][3] Bath (Kongeriket Storbritannia) | ||
| Død | 24. feb. 1825[1][4][2][3] (70 år) Swansea (Det forente kongerike Storbritannia og Irland) | ||
| Beskjeftigelse | Lege, sjakkspiller, skribent,[5] forlagsredaktør[6] | ||
| Utdannet ved | University of Edinburgh University of St Andrews | ||
| Ektefelle | Elizabeth Farquharson[7] | ||
| Mor | Elizabeth Bowdler | ||
| Søsken | Henrietta Maria Bowdler[8] | ||
| Nasjonalitet | Det forente kongerike Storbritannia og Irland Kongeriket Storbritannia (–1801) (avslutningsårsak: Act of Union 1800) | ||
| Språk | Engelsk | ||
| Medlem av | Royal Society | ||
| Utmerkelser | Fellow of the Royal Society | ||
| Debut | The Family Shakspeare (1807) | ||
Thomas Bowdler (1754–1825) var en engelsk lege som utga en redigert, renset og forfinet utgave av William Shakespeares verker som han anså som mer passende for kvinner og barn enn den opprinnelige teksten. Tilsvarende redigerte og renset han Edward Gibbons kjente Romerrikets vekst og fall. Hans såkalte litterære rengjøringsarbeid ble kritisert og latterliggjort, og i engelsk språk har hans navn gitt den nedlatende begrepet «bowdlerisering» (bowdlerise eller bowdlerize[9]) som menes litterær slakting eller betydningen snerpete sensur av skjønnlitteratur, filmer og fjernsynsprogrammer.
En ikkepraktiserende lege
[rediger | rediger kilde]Bowdler ble født i nærheten av Bath som sønn av en herre med uavhengige midler. Hans studerte medisin ved St. Andrews og ved Edinburgh hvor han tok sin embetseksamen i 1776, men han praktiserte ikke og henga seg isteden til å arbeide for fengselsreformer.
Han var en dyktig sjakkspiller og spilte åtte nedtegnede spill mot den beste sjakkspilleren på sin tid, François-André Danican Philidor[10], som var selvsikker på sin overlegenhet at han spilte med handikap. Bowdler vant to ganger, tapte tre ganger og fikk remis tre ganger. Philidor spilte vanligvis med bind for øynene og mot flere motstandere samtidig. Det første nedtegnede spillet som hadde en dobbel ofring av tårn ble spilt mellom Bowdler (hvitt) og Henry Seymour Conway i London i 1788.[11]
I 1818, etter å ha trukket seg tilbake til Isle of Wight, utga han sin Family Shakespeare, eller Shakespeare for familien, med betydelig suksess. Han fulgte dette opp med det samme med verkene til historikeren Edward Gibbon, et prosjekt som ikke var heldig.
Han bosatte seg senere i sørlige Wales hvor han døde og er begravd ved Oystermouth i Swansea. Hans store bibliotek som besto av bind samlet av hans forfedre Thomas Bowdler (1638–1700) og Thomas Bowdler (1661–1738) ble donert til Universitetet i Wales, Lampeter.
Shakespeare for familien
[rediger | rediger kilde]Da Bowdler var liten hadde hans far underholdt familien med dramatisk høytlesning av utdrag fra Shakespeare. Senere forsto Bowdler at hans far hadde bevisst utelatt eller endret ord og avsnitt som han mente var upassende for sin hustru og barn. Bowdler mente derfor, i forlengelsen av sin fars ånd, om enn ikke Shakespeares, at det var umaken verd å utgi en utgave for en familie hvor faren ikke var tilstrekkelig «veloverveid og skjønnsom leser».[12]
I 1807 ble den første utgaven av Shakespeare for familien utgitt i fire bind som besto av 24 skuespill. Den var skrevet av hans søster Henrietta, men Bowdler selv var oppgitt som forfatter da det på 1800-tallet ikke ble ment som passende at kvinner skulle hengi seg til offentlig utgivelser. I 1818 ble Shakespeare for familien utgitt i ti bind hvor ingenting ble lagt til den opprinnelige teksten, men hvor ord og avsnitt ble utelatt med den hensikt at den kunne tillates å leses høyt for familien med kvinner og barn tilstede. Hvert skuespill hadde introduksjon hvor Bowdler oppsummerte og rettferdiggjorde sine endringer i teksten. I 1850 var elleve bind kommet ut.
Bowdler var ikke den første som satte i gang et slikt prosjekt, og selv om det ble betraktet som negativt av de som respekterte Shakespeares litterære verker, gjorde han samtidig Shakespeare tilgjengelig for nye lesere. Poeten Algernon Swinburne uttalte til forsvar for Bowdler at et «mer kvalmende og tåpelig hykleri var aldri blitt pludret over det vanærende eller forringede minnet om Bowdler. Ingen mann har noen gang gjort mer for Shakespeare enn den mannen som gjorde det mulig for å plassere ham i hendene på intelligente og fantasirike barn».
Bowdlers forpliktelse til ikke å utvide Shakespeares egen tekst sto i kontrast til mange tidligere redaktører og skuespillere. Nahum Tate, som poet laureate, hadde omskrevet tragedien Kong Lear hvor han konstruerte en lykkelig slutt. David Garrick spilte i en versjon av Othello hvor han gjorde Iago til hovedrollen og døpte stykket om til Iago for at det skulle passe endringen. I 1807 utga Charles Lamb og hans søster Mary Tales from Shakespeare (Fortellinger fra Shakespeare) som var rettet direkte til barn og besto av 20 sammendrag av hans stykker, og kun hadde sparsommelige sitater fra den opprinnelige teksten.
Endringer til Shakespeare
[rediger | rediger kilde]Noen eksempler som Bowdler gjorde:
- I Hamlet ble Ofelia referert til som en tilfeldig drukning, og således utelot hentydningen om at hun kunne ha begått selvmord.
- I Macbeth ble Lady Macbeths berømte utrop «Out, damned spot!» endret til «Out, crimson spot!»
- Som generelt utbrudd ble «God!» erstattet med «Heavens!»
- I Henrik IV, andre del, er den prostituerte Doll Tearsheet utelatt fullstendig mens den noe mer aktverdig Mistress Quickly ble beholdt.
I moderne populærkultur
[rediger | rediger kilde]I det engelske fjernsynsprogrammet Moral Orel, et satiriske animasjonsserie, heter byens bibliotek for «Thomas Bowdler Library». De fleste av bøkene er sensurert (Episode 2, «God's Greatest Gift»)
- I Jasper Ffordes «Thursday Next»-romaner er det lovpolitiet som overvåker den tekstlige rettskaffenheten i alle bøker som er skrevet og uskrevet og slåss stadig med de såkalte bowdlerisere som forsøker å fjerne all tekst som de mener er «støtende».
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Thomas-Bowdler, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Find a Grave, Find a Grave-ID 4221, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6s18q2x, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Munk's Roll, Munk's Roll ID thomas-bowdler[Hentet fra Wikidata]
- ^ Charles Dudley Warner, red. (1897) (på en), Library of the World's Best Literature, Wikidata Q19098835, https://www.bartleby.com/lit-hub/library
- ^ Colin Matthew, red. (2004) (på en), Oxford Dictionary of National Biography, Oxford: Oxford University Press, Oxford Biography Index Number 3032, Wikidata Q17565097, https://www.oxforddnb.com/
- ^ Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
- ^ Oxford Dictionary of National Biography, Oxford Biography Index Number 3032[Hentet fra Wikidata]
- ^ Formen «-ise» er mer vanlig i britisk engelsk og på New Zealand mens formen «-ize» er foretrukket på amerikansk engelsk.
- ^ «The History and The Culture of Chess». Arkivert fra originalen 19. august 2007. Besøkt 19. august 2007.
- ^ D Bowdler vs H Conway
- ^ Brown, Arthur (1965). «'The Great Variety of Readers'», i Allardyce Nicoll: Shakespeare Survey, 18, Cambridge: Cambridge University Press, 18. ISBN 0-521-52354-0.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Perrin, Noel; David R. Godine (1992) [1969]: Dr. Bowdler's Legacy: a history of expurgated books in England and America (2. utg.). Boston: Nonpareil. ISBN ISBN 0-87923-861-5.
- Lynch, Jack (2007): Becoming Shakespeare: the unlikely afterlife that turned a provincial playwright into the bard. New York: Walker & Co. ISBN 0-8027-1566-4.